Flatrever

Noen steder eier kommunene “eiendomsselskaper”, her deler politikre velvillig ut tomteland til de aller rikeste, mens vanlie følk som skal bygge seg ei lita stue, må ut på “markedet”.

Stang ut i Oslo: En av mange åndiker som lurer de unge i etableringsfasen: Fabian Stang. Høyere lønn til offentlig ansatte, pga høye levekostander? Selvskudd av dimensjoner. Politisk harakiri, eller latterlig i det minste. Aner den mannen hvilket ansvar politikerene bærer? Tenk!

Hva med oss gamle da, skal vi stemme boligprisene opp,bare lurer.

Boligprisene styres av markedsmekanismene. Loven om tilbud og etterspørsel styrer dette. Jo høyere etterspørsel, jo høyere priser. Hvis det var flere boliger ute på markedet enn det det er, vil prisene falle. Vi har underdeklning av boliger i Norge, og derav høye priser.
Plass har vi mere enn nok av, så det er bare å regulere flere tomter.
Problemet i Larvik er at de styrende ønsker at alt skal ligge i Larvik sentrum, og legger hindringer i veien for dem som ønsker å lage bolifelter ute i “periferien”. Det er ingen god politikk!

Hei Tim Mathiesen,du nevner Larvik,der høyre har ordføreren, og frp har varaordføreren!Hva skjer her da,jo alt skal bygges ved sjøen,det gjør vel ikke at boligprisene blir mindre?

jeg har skrevet et innlegg om dette som dere kan lese her.

Tim og Trond har skjønt det, “trigger” er som sedvanlig en tulling som pisser. Drit i de gamle tullingene, sats på ungdommen. Gi dem rom, plass og muligheter. Lavere boligpriser bidrar også til høyere konkurransekraft, og bidrar på sikt til sikrere arbeidsplasser. Det er fornuftig på alle måter. Still Fabian Stang og andre åndiker i skammekroken.

Takk for det Ringrim. Likte dere innlegegt mit så kan dere jo støtte Trond 2011 kampanjen og trykke like hos meg på velgerguiden.

Hurra

Jeg drømmer ikke å blandet meg med flatrever, men fikk skrive kløe då eg leste innlegget. I Norge og i stor byene så er nybygging kontrollert med tanke på prisøkning. Det er rett og slett sånn at alle byggeprogrammer er ment at en vil bygge tilpasset en prisvekst. Dette er spesielt noe Høyre partiene er for og har som basis når de bygger utleieboliger eller nybygg til eie. Norge har ingen kontroll på prisveksten og vil heller ikke ha det for å si det sånn. Når det gjelder arealer så har vi tomteselskapet, men de som bremser er byantikvarer og riksantikvarer som stuper inn med miljø og bevaringstiltak. De kommer så lenge det er partier som er imot og her er SV og Rødt ekstreme. En ting at Norge har frie boligmarkeder, men som alle utenlandske økonomier sier rett ut at Norge er ikke tjent med denne formen for boligmarkeder for vi skaper boligboble. Dette beror på rentevekst eller stabilitet og hele statsbudsjettet og det uansett regjering er bundet opp på at landet har flere millioner på langsiktige lån og da strammer de inn. Selv Norges Bank er sterkt bekymret fordi, de kan ikke garantere rente stabillitet i framtiden.

Stig: Norge har ingen kontroll på prisveksten

Det er jo nettopp dét som er poenget: Kommunene har mulighet til å kontrollere, i det minste dempe prisveksten, og i beste fall senke den. Verdiene dette tas fra, tomteland blant annet, er folkets: Det er bare å frigi det til alles beste.

Stig: Norge har ingen kontroll på prisveksten

Men det har du???

Jeg sa Ingen!!!! Derved ingen kommuner eller Rimgrim.

Stig, (“Ingen!!!!” – Hva sier du egentlig?) Om du er uenig, må du forklare hva som er åpenbart for enhver i mekanismene mellom tilbud og etterspørsel. For meg er det at kommunene både kan ta eget tomteland, og ekspropiere andres, for å øke tilbudet til prisene faller. Enkelt og greit, men fordi innetektene da går ned ved salg, og enda verre nå som boligskatt er innført – fall i inntekter også over tid – så vegrer kommunene seg for det. Dermed er de hovedaktører for bobledannelse og kunstig høye boligpriser. Asosialt, konkurranseødeleggende og ille – uavhengig av hvilket tullete parti som sitter med makten.

Dette er et vesentlig lokalpolitisk problem som rikspolitikere liker å diskutere om to år. Da har det null verdi. Det er nå det bestemmes.

Til Gjallarev!: Ja, om landet hadde svart til etterspørselen, så hadde alle kunnet leie rimelig eller kjøpt rimelig. Men i dette bakvendt landet skal en bare betale dyrt som ung og bli flådd. I Bergen er det med begrenset arealer og programmet i denne byen er bygget på vekst og det betyr økte priser, leie eller kjøpspriser for at selger skal få god gevinst eller en god utleier kan smile inn til si husleiekonto. Jeg trivers ikke med studentbolig politikken med klattvis bygging, eller for få 2 roms kommunale boliger. Og ellers er denne universelle bolig modellen fordyrende og bremsende på boligbyggigen.

I Bergen er det muligheter som i andre kommuner. Det er viljen det skorter på. Bergen Tomteselskap “delte ut”, 170 mill NOK i utbytte til kommunen mellom 2005 og 09. Kanskje ikke mye, men i toppåret var det 100 mill. 70 mill i lønnskostnder gir også bidrag til kommunekassen. Alt i alt, er det kanskje småpenger, men likefullt mangler utbyggingen.

Slå hull til Arna, og bygg der. Løft bebyggelsen rundt byfjellene med 50 meter. Ta resten av myrlandet ved Flesland. Rask vekk all gammelt, skjevt og vaklevorent skrap fra 1890-årene. Bygg nytt og fem etasjer høyere. Skrell vekk halve Sandviken og bygg nytt. Fortsett byutvidelsen i Åsane, lag gater og veier og høyere hus. Gjør det samme i Fyllingsdalen og Loddefjord. At det ikke finnes muligheter for politiske grep, tviler jeg på. I samme renn kunne man kanskje oljet farten på byråkratiet også?

Ja, det er mer muligheter under armkrokene enn å frigjøre arealer. Jeg venter på at Jonsvolls kvartalet skal bygges på etter at Strønen dyrket rotter og råtnehus der i åresvis. og nå etter flere måneder med høyrevridde flatrever som deg ikke sa noe.

Stig, Bergen er jo også en by som kveler seg selv av selvpåført og unødig trafikk. Der kjøres det på kryss og tvers over lange avstander internt med en salig innblanding av nærkommunene som har hatt vekst delvis på grunn av Bergens sløve boligpolitikk. Askøy, Sotra, Os og Lindås.

Ræve er vel bak kor du snur deg om du tenker sånn!! Det kan ikke eg gjåre nåkke med.

Den store mangelen på små (billige) boliger kan kureres ved å bygge flere “hybelbygg”. Med over 2.000 søknader på en hybel….prisTexas.

Får du “nesten gratis” liten bolig, synker resten automatisk.

For Oslo-områdets del, sett byfordyrelsen i revers. Det er ingen skam å snu.

Er det symptomatisk at tomteland, utvidelser, høydebygging, byfornyelser osv, – alt i alt frigivelse av arealer er lavt på prioriteringslistene til partiene i kommunevalgkampen?

Når det gjelder Bergen, så kan jeg si at der finnes ledige tomter. Eks Jonsvoll kvartalet er bare en lagringsplass for kommunens veivesen. Men det er ikke flertall for bygging av høyhus i Bergen, der i blandt alle partier fra Venstre, Høyre,KrF og FrP er imot høyhus med boliger. Man må tilbake til 60 og 70 tallet for å finne den type bygg oppført i målestokk.

Ellers byggers der lite med utleieboliger og kommunen selger unna kommunale utleieboliger, så det miker og det blir dyrere. Alle byene lider under de konservativ høyre partiene som er ku opptatt av prisvekst og ønsker ikke et marked der en bygger mye og får prisene ned. Derfor er prisreguleringer eneste utvei og der kommer en lov om ikke kommersielle boliger.

Her er du inne på et vesentlig poeng: Rimelige kommunale studentboliger, gjerne i samarbeidsdrift med organisasjoner eller ihvertfall på måter som ihvertfall bidrar til utbygging, og sikrer unge et startpunkt: Trenger Bergen ca 1000 små leiligheter a 35 kvm? (Det ér billig å bygge noe høyere enn det som er tilfelle, enkelt sett er det nær én gratis tomt pr etage.) Om studentboliger ble bygget, ville det automatisk dempe etterspørsler og priser. Svært positivt!

Nå er ikke studentboliger kommunale, men er under SiB. Å flytte det til kommunen ville ha vært en skandale for studentene med tanker på markedsleie og ikke en kostnadsbasert leie som idag. Nå har byrådet satt foten ned for flere studentboliger etter de 500 på Grønneviksøren, mens det er kommet flere tusen nye studenter i plan og bygge perioden.

Det som kan gjøres er å fylle ut videre ut fra dokken jekteviken med en utstikker som når Nordnespynten for der å bygge en stor campus, da ville nok markedet kunne ballansere seg ut på pris. NSO drømmer om 20% dekning, men det er med drømmen og ingenting annet. De fleste regjeringer har kun bevilget fa 70 til 130 nye studentboliger i året til Bergen, mens denne regjerigen nå vil ha tusen studentboliger på landsbasis.

Både tomte kostnader og byggekostnadene er så høyt priset at det nesten ikke lønner seg å bygge studentboliger uten store susidier og overføringer fra stat og kommune. Bare å bygge 500 nye hybler tar flere år med planlegging og politisk tautrekking før en avslutter med en kortere byggefase. Jeg har så langt så liten tro på rimeligere hybler eller utleieboliger at det blir komisk om eks at FrP skulle gå for dette.

Saken er egentlig fastlås på at i dette landet bygger en kun for å skape vekst på pris og vekst på fattigdommsutvikling. Jeg har stått på uttallige visninger med studenter og noen har rike nok foreldre til å ringe hjem for å spørre om hvor høy leie mor og far kan dekke, mens andre studenter må få seg deltidsjobb for å fiansiere leier. Å bruke studie gjeld på husleier m/renter, svir så pass at det er vanskelig for de å kunne etablere seg år studiene er ferdig.

Men Stig, Bergen har tusenvis av studenter og følgelig tilsvarende behov. Om det er som du vil, at SiB kan bygge og drifte, da burde jo også kommunen frigi arealer og eventuelt også la det bygges i høyden? Pris er avgjørende, men fristilling av areal – gratis – må da være mulig? (Om kommunen er usikker på om private i fremtiden kan slå kloen i en slik offentlig gave, kan jo klausuler legges både i avtaler og tinglyses.

I et spleiselag mellom kommune, SiB og stat, hvor Staten dekker f.eks 10% av byggekostnadene må da være mulig å få til? Et annet og opplagt problem, er den småtankegang som råder: Litt her og litt der. Hvis det først bygges, er det billigere med et par etager ekstra, og gjerne et par tre identiske bygg i samme strøk, og uansett å få volum på det, f.eks 250 enheter samtidig.

Hvilke partier er for, og har evne og vilje til pragmatisk å gjennomføre? (Dem må ungdommen stemme på.)

Spør du meg om ka kommuen skal gjøre, så først de som ikke eier og har lavest inntekter som ikke får boliglån. Nr1: Ikke selg en eneste eiendom som er oppført, bygg de om til utleieboliger, ett og to rom til de som kun kan leie og er innenfor det å få bostøtte. De som er på bunnen først! Men sånn har ikke mange ledende politikere tenkt. Bygg massivt med ett og to romms komunale boliger, så frigi gratis tomter til studetboliger ved å bygge ut Jekteviken fyll ut sjøen til nordnespynten.Så bygg en campus, med alle fasiliteter som i statene over there. Då vil er fritt marked fungere, sånn som no med tilpasset bygging med prisvekst som basis er tull og ulønnsomt. Velfungerende markeder kan fungere,om ikke reguler de!! Det verste som finnes er ulønnsomme markeder, de eter opp samfunnet. Derfor tror eg at Høye på 80 tallet og rundt 2000 drakk for mye Møllers tran politisk :-)

Du er nok inne på noe vesentlig igjen, og jeg er ganske så enig, men fordi det også er sosialt fornuftig for dem som trenger det mest, bør man jo straks sette i gang: Hvis 1000 hybler lages, rives alle priser ett eller to hakk ned, hele veien til toppen. Ungdommen vinner uansett

La tilbud og etterspørsel avgjøre. Alle kunstige ordninger er konkurransevriding og urettferdig. Før eller senere kommer markedskreftene og korrigerer uansett.

Jammen Arthur da! Politikere skriker om høye boligpriser når det er stortingsvalg, mens nøkkelen ligger i lommen på kommuepolitikerne: Frigjør areal til tilbudet overgår etterspørslen for fanden! (Det må da du vite noe om, som er kommunepolitiker?)

Problemet er at vi har godt over 2,3 millioner på langsiktige dyre lån som eier og noen leier ut som ikke har interesse for annet en prisvekst. Mest mulig i verdi på egen eiendom og høyest mulige husleier, mest til de som selger og minst til de som skal etablere seg. Hvordan skal da de 500 000 som leier vinne fram i dette landet? Der finnes ikke ett land i verden som klarer å bygge til et velfungerende boligmarked, det er bare få i dette landet som er dum nok til å tro på det. Det er vel de som sitter hjemme lenge nok til å få flatrevene til å bli vertikale nok som tror alt er så enkelt.

Folk tåler 40 % høyere bokostnader , sier boliganalytiker Bjørn Erik Øye .

Boliganalytikeren kan ha rett. Det er kun et spørsmål om hvem han regner som folk, og hva han bestemmer at de skal bruke pengene på. Se dét, er min analyse om den saken.

Øye kjenner jeg, og snakker mye med han.. Kan bare si at få i middelklassen makter eks en rente på mer enn 12 prosent på boliglånet.

Har folk råd til dyre flotte bobiler til over en million kroner, kjøpt på avbetaling med ei rente på ca 15-20 % så tåler folk ei boligrente på 12 % uten tvil .

Stig, du er jo profesjonell i disse spørsmål, mens jeg er legmann:
1. Har jeg ikke rett i at prisene vil fall om kommunene bidrar til å øke tilbudet mer enn etterspørselen, og at det kan gjøre gjennom byfornying og frigivelse av tomteland?
1.1 I så tilfelle, vil ikke det være særs gunstig for ungdom, og også gjøre at prisene i leimarkedet synker?
2. Er du ikke enig i at boligspørsmål er lokalpolitikk?
3. Hvor trykker egentlig skoen, hva er årsaken til at det ikke virker som om kommunene gjør noe?

Kommunen har bevilget å bygge 400 nye utleieboliger over en 10 års periode. Men tror neppe at det vil bidra til lavere husleier selv om jeg skulle ønske det for de som har minst. Årsaken er nok det at byggekostnader og at kommunen vil selge utleieboliger mens de bygger nye ikke kan påvirke leiemarkedet.

Som sagt som finnes der ikke et land som har lykkes med å bygge for å dempe på etterspørselen eller at et sånt marked skal kunne bidra til økt boligbygging. Det er mer en politisk ønske tenkning enn realiteter. Leiemarkedet er en hovedårsak til fattigdomsutviklingen i Norge og antallet hjemløs vil bare øke med tiden.

Det å bevilge tomter er lokal politisk, mens de boligpolitiske spørsmålene er et nasjonalt anliggende. Et av hoved argumentene til Høyre og FrP på 90 tallet da regjeringen de-regulerte leiemarkdet var at det ville øke boligbyggingen, men så har ikke hendt eller slått til. Det er stort sett kun sokkelboliger ved bygging av frittstående eneboliger som har hatt en økning og bygging av studentboliger i byene. Disse sokkelboliger er nok bygget ute i distriktene og ikke i byene. Det vi trenger om en skal bygge så pass med utleieboliger for å påvirke leieprisene er å bygge i høyden og store blokker som på 60 tallet, men her er de fleste politiske partiene imot høyhus.

Ja til høyhus, frigjøring av arealer, og pragmatisk politikk til det beste for ungdommen og samfunnet!

Her er klipp fra et meget bra innlegg på Origo, skrevet av Frps ordførerkandidat i Stavanger:

Byens boligpriser
av Tore B. Kallevig
Stavanger FrP
Fraksjonsleder Byutvikling

Boligprisene er nå 6,5 prosent høyere enn i november 2009, og 6,6 prosent høyere enn i august 2007, som var toppmåneden før nedgangen som varte til i november 2008.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities etterlyste nylig til Dagens Næringsliv et ungdomsopprør mot stadig stigende boligpriser. Han gav uttrykk for at det er uforståelig at ikke det politiske systemet er blitt presset hardere av befolkningen til å sørge for høyere boligbygging ved å tilrettelegge for flere byggeklare tomter.

Jeg er helt enig. Når boligprisene er så høye som de er nå, er det først og fremst det store mindretallet som er førstegangskjøpere som rammes, og ikke det store flertallet som allerede har bolig. Fraværet av opprør kan derfor kanskje forklares med at det er ikke mange nok førstegangskjøpere, og at de derfor ikke har tilstrekkelig gjennomslagskraft. Det er derimot ingen unnskyldning for tafatte politikere.

Samtidig viser undersøkelser at hele seks av ti venter høyere boligpriser det neste året, mens bare 6 prosent tror at boligprisene vil synke.

Selvbyggerordningen i Stavanger står trolig for fall, ettersom stadig flere ser hvor tilfeldig, urettferdig og usosialt dette offentlig sponsede lotteri faktisk er. I Fremskrittspartiet har vi diskutert ordningen inngående, og selv om vi også ser mye positivt, mener vi det er helt andre tiltak som skal til.

Som ansvarlige politikere har vi nemlig alle muligheter for å gjøre noe med byens galopperende boligpriser, og vi ser oss forpliktet til å si fra. Løsningen er egentlig såre enkel – øk tilbudet!

Vi må se fremover, og tenke langsiktig. Politikere må ligge i forkant og styre utviklingen dit vi vil, og det bør være en målsetning at reguleringsplaner vedtas slik at vi hele tiden ligger noen År foran markedet.

I vårt omfattende arbeid med kommuneplanen, har vi blant annet foreslått at det skal tilrettelegges for mange, mange flere tomter gjennom feltutbygging flere steder i byen. Tenk bare hvor fantastisk det ville vært for førstegangetablerere og småbarnsfamilier om vi fikk i gang feltutbygging på Austre Åmøy.

Videre har vi fremmet forslag om å justere på minstekrav til tomtestørrelse for deling, slik at vi kan opprettholde og utvide boligproduksjon i allerede etablerte boligstrøk – såkalt ifylling eller fortetting.

Vi foreslår en høyere utnyttelsesgrad, og en større variasjon i boliger både hva størrelse og utforming angår. Det store flertall av politikere i kommunalstyret for byutvikling har dessverre sett seg fullstendig blinde på boligstørrelser. Det kan virke som om noen tror de slår et slag for sosial boligpolitikk med å ekskludere alle førstegangsetablerere som ikke minst kan slenge fire millioner på bordet, forstå det den som kan.

Jordvern står sterkt i norsk lovverk, og vi bor i en del av landet med høyproduktiv matjord. Mange vil hevde at det slett ikke er fornuftig å omdisponere jordbruksjord til boligområder slik vi blant annet har gjort på Søra Bråde, jeg vet ikke om beboerne der er like enig.

Arbeiderpartiets Hilde Karlsen har tidlige gått ut i media med forslag om å bygge boliger på jordbruksjord, det skal bli spennende å se hvordan de faktisk følger opp dette i ny kommuneplan. Vi må uansett ta denne diskusjonen i Stavanger.

I arbeidet med regionplan for byutvikling på Nord-Jæren fremstilles Stavanger nærmest som en utbygd by, med begrenset kapasitet for videre vekst. I planverket, som er av vesentlig betydning for hvilke planer som senere vedtas i Stavanger, vises det til at fremtidens befolkningsvekst først og fremst bosetter seg på Sandnes.

Skulle dagens boligpolitikk vedvare, vil nok Sandnes en dag kanskje bli like stor, ja kanskje endog større, enn Stavanger – også i befolkningstall.

Konsekvensene av byens feilslåtte boligpolitikk og en misforstått streng praktisering av lov- og regelverk i kommunalstyret for byutvikling kjenner vi dessverre altfor godt til. Med Fremskrittspartiets politikk blir det mer balanse i boligmarkedet mellom tilbud og etterspørsel. Da vil også boligprisene normaliseres, slik at forholdene kan legges til rette for fortsatt tilvekst og utvikling.

Store drømmer og visjoner, mens en snakker lite om kostnader og hvorfor boligprisene er så høye. Jeg har hørt om private som skal bygge som aldri før i over ti år, men har aldri sett så mye til det. Jeg ser på dette som et luftslott inntil den dagen politikerne i kommunene er villig til å bygge alle andre steder enn hvor beligghenheten krever stive priser. Bergen er vel ett eksempel på dette man kan jo ha båtplass og bil plass der det er dyrest å bo. Sentral beliggenhet krever stive priser og bygge kostnadene som kreves av entrepenører som danner grunnlaget for høy pris på boligbyggingen. Det er flere momenter som dette luftslått innlegget ikke tar med og det er kommunal planlegging og det lange tidsperspektivet som krever kostnader også. Til slutt så sitter der en med 3-4 mill i lån og 18000 pr mnd i botutgifter samlet med rentespøkelset i fanget. Det å eie i Norge er en farlig risiko sport for slik verdens økonomien går under en trykkkoker gir signaler om renteøkninger og arbeidsledighet. Jeg vet ikke hvor mange ganger Norges Bank har advart oss med så mange på langsiktig gjeld som utenlandske økonomer.
Vi trenger et større leiemarked om en skal svare til om folk i dette landet kan bo trygt i framtiden for vi kan lett havne opp med et boligkrakk hvor en skal forsvare en gjeld på over 2 millioner og over en million på gjeldsordning og uten bolig. Politikken kan ikke regulere dette, det er kun tilførsel av utleieboliger som kan det. Men med det presset som er på boligmarkedene fordi ingen kontrollerer de som styrer prisveksten. De regjeringer vi har hatt så langt har nok slitt med 6000 hjemløse som de kan måle, mens de glemmer de andre vil få det tøft å svare for baksiden av medaljen for sin politikk. Norge har rett og slett et forlite leiemarked til å forsvare å bygge flere eieboliger for alle vet at økonomi og arbeidskapasiteten endrer seg over tid. Det er ikke for ingenting at de norske statsbudsjetter er så stramme at politikkere hyler på mer penger og å bruke mer av penger, men da blir det mer usikkerhet rundt rentens størrelse og alle de godt å vel 2,6 millioner bolig eiere vi har i landet. Kan bare si at 1,3 millioner har store saftige lån og det preger statsbudsjettene også. Låne evnen er noe som bankene elsker i dette landet for de kan ikke gå konkurs fordi staten skal da gripe inn å gi de penger. Da er USA markedens høyborg bedre enn Norge der bankene må bære ansvaret for boliglånene og det å låne ut penger til boligkjøpere. Norge sitter bankene med bukken og havresekken og det for snillt.

Hva om man ble kvitt det fordyrende mellomleddet, boligmeklerne? Boligprisene har aldri steget så kraftig som etter at disse prosentlønnede haiene kom inn i boligmarkedet.

Boligmeklere opererer i et tilnærmet fritt marked. (Med unntak av at Finn.no har gitt dem monopol mot private som evner å fikse ting selv.) Men, Kurt minner meg på noe annet som er glemt:

- “dokumentavgiften”, 2,5%, som i realiteten er en eiendomsskatt utgjør 50 000 bare på en beskjeden bolig.

Inntektene fra dokumentavgiften langt overgår driftskostnedene til hva de er tenkt å dekke. Dessuten er den i seg selv konkurransedempende.

- tinglysningsgebyr og avgidt til pantedokumnet kommer i tillegg, på ca 3500,-

Prinsipielt mener jeg at boliger ikke skal beskattes som de gjør, og også at byråkratier ikke skal stå for skjult skatteinnkrevinger. Kostprinsipp til slikt er bedre. Skal vi tippe 5000 pr bolighandel?

Dokumentavgiften er bare en liten dråpe, mens meglerne skal ha rundt 100 000 kroner for å selge. Om en skal kjøpe en tomt så koster den rundt en mill og mer for flere. Min erfaring med boligmeglere er at det er lite eller ingen kontroll med om der finnes etterspørsel eller ikke. Jeg hjelper flere til å eie bolig av de leieboere som ønker det og har vært på endel visninger. Men når jeg finner en megler sitter å spiller på TV med en playstation, da er der lite etterspørsel skulle en tro. Men de måler i dag etter antall som ringer inn og spør om hva budet, er på er svaret. Så man da dreier det seg ikke om å møte på vising, men hvem som ringer for å forhøre seg bidrar til prisvekst.

Vi er for dumme til å forhandle. Det er ikke spørsmål om hva de skal ha, men hva vi vil gi dem. Ingen hindrer deg i å gjøre 90 % av meglerjobben og få en bank til å ordne oppgjøret, 5000 kr. Er du i tvil, sjekk nettet for oppskrift på salg, hent noen prospekter hos en megler der du kan se hva som skal være med.

Ingen hindrer deg å prute meglerhonoraret eller avtale en lavere pris etter en runde med pristilbud på meglertjenestene hos de lokale meglere. Går rundt og noter pris på en liste, gå så rundt og be dem slå av på sin egen pris, vis dem lista over tilbud du har fått og be dem stryke over sin forrige pris og sette et lavere tilbud. Så tar du en ny runde til de som slår av.

Be dem redusere logoet sitt og egenreklamen sin i annonsene til en tekstlinje nederst så din bolig får mer plass i annonsen. Det er du som betaler annonsen og skal ha ha hele plassen.

Dokumentavgiften er bare en liten dråpe, mens meglerne skal ha rundt 100 000 kroner for å selge.

Meglerkostnader og dokumentavgifter kan godt være 2,5% hver. Altså like store: 100 000 + 100 000 = 200 000.

Meglerkostnadene, er styrt av markedet og ikke veldig interessant politisk. Dokumentavgift og frigivelser av muligheter er politisk styrt.

- kommunene må legge forholdene til rette, slik at tilbud overgår etterspørsel (viktigst!)
- staten kan stryke dokumentavgiften (positivt)

Boligkjøpere låner penger for å betale dok avg. Skulle ikke skatt betales av det man har til overs?