Flatrever

Jeg er en Viking, så kveldens resultat var en nedtur. Min (mørke)blå tilhørighet er urokkelig. I politikken er jeg mer vinglete og har ikke noe fast parti. Har stemt Venstre ved de to seneste valgene, mest grunnet deres syn på naturvern/biologisk mangfold som er en hjertesak for meg.

Finnes noen av de samme mekanismer som vi ser i idrett, innen religion og politisk fanatisme? (Heia Viking! Heia Norge! Hurra for 17. mai! Jesus lever! Allahu akbar! Gud er god! Arbeiderpartiet er best! Fremskrittspartiet også!)

Kjetil, et sympatisk trekk ved Venstre, er at de ikke oppfører seg som fanatiske overbeviste tilhengere av “partiet”, “saken” eller “ideologien”. De er forvirret, men tenker i de minste. Langt det verste partiet. Det er da en fare at man støtter politiske partier slik man støtter hjemmelaget i fotball? (For, politikk er ikke en lek.)

Det finns fanatiker i alla lag, ja. När det till och med finns fanatiker i ateist- laget (är själv ateist), då börjar jag verkligen undra om det inte förekommer överallt.
Att ha en ideologi behöver dock inte vara något negativt. Alla sakfrågorna har faktiskt en ideologiskt grund. Annars hade ju partierna kommit överens med varandra hur lätt som helst.

Joda Homa, men hvis du ser en fotballkamp, observerende fra siden, med fokus på publikum: De er i en tilstand av ikke-tenkende, og tilsvarende kan da ses politisk og religiøst?

En grunnleggende svakhet med de fleste ideologier, er at de ofte fordrer at alle er enige i det samme. Da kan sikkert regnestykket gå brukbart opp, men det ér jo slett ikke slik. Sånn sett er tilhengere av fotball-lag egentlig helt greie, 17. mai også.

“En grunnleggende svakhet med de fleste ideologier, er at de ofte fordrer at alle er enige i det samme.”

Nej Rimgrim! Ingen kan fodra att folk ska vara eniga om ens ideologi. Däremot har var och en rätt att ha sin ideologi i fred och kunna propagera för den. Därmed inte sagt att jag tycker fascistiska åsikter ska få sprida sig hur som helst. Det är en människofientlig ideologi som bör bekämpas med alla tillåtna medel.

Väl samma fråga som jag ställde till dig i den andra debatten gäller här, Rimgrim! För enkelhetens skull vore det bra och fortsätta debatten där.

Du har rett Homa, men ikke ubetinget. Noen ideologier finner sin vekst i å være mot andre. I tilfellet Brann-Viking, er tilskuerne begge deler, for “sine” og mot “de andre”. Det er helt greit, men jeg undrer meg på om ikke publikum heier mest på seg selv. Ettersom jeg forstår finnes det få spillende bergensere i Brann, og dermed er det hele et geografisk patriotisk uttrykk. (Joda, det ér snilt og morsomt – så lenge det er idrett.)

De samme mekanismer som vi ser i fotball, kommer etter mitt syn også til utrykk i politikken, og der hører den ikke hjemme:
- min mor og far heiet på Brann, ergo må jeg det
- arbeiderpartiets familidynastier
- jeg er fra Bergen, ergo må jeg heie på Brann
- jeg er født i Vika, ergo må jeg stemme Arbeiderpartiet
- følelsen av fellesskap, styrke og enighet
- sikkert flere…

Ja enligt din beskrivning verkar det mesta gå i arv, Rimgrim. Själv har jag sällan tid och titta på fotboll nu för tiden men måste nog se någon match där Brann spelar bara för och se hur folk beter sig. Men Pele var min favorit under en lång tid. Missade ingen av hans matcher.
Det enda jag har ärvt efter mina föräldrar är min trolöshet och det är jag väldigt tacksam för.
Har ingen förståelse varken för folk som ärver det politiska, religiösa eller favorit laget i fotboll efter sina föräldrar.
Är inte med i något parti heller och då har jag antagligen inget större behov av att känna gemenskap, styrka eller enighet. Ja ja har i varje fall röstat innan jag åkte hem men jag kan inte avslöja vilka partier jag röstade på.

Du ser det veldig godt i Palestina/Israel konflikten, Rimgrim, der er de fleste for eller imot, og heier på sitt land som om det var en fotballkamp.
Sannheten er vel at de er like “jævlig” begge landene.

Rimgrim Gjallarhorn – man må få lov å si: heia Polen!

Ja Baard, enig. Men, som Lynx er inne på: Bør man blindt velge side som tilskuer i kampen mellom for eksempel Palestina og Israel, bare pga lagtiltknytning til partier eller religioner? Bør man heie i det hele tatt?

Egentlig er fotball kjedelig. Jeg var aktiv på fotballkamper helt frem til slutten av 80-tallet. Etter det fant jeg noe annet å drive tiden med.

Mange er nærmest religiøst opptatt av engelsk fotball. Den såkalte anglofilien har fått et stort nedslagsfelt her til lands. Det er blitt så galt et enkelte nordmenn holder med England selv når Norge spiller mot dem. Et annet eksempel kan være at en som kaller seg ekte Brannsupporter, stiller i Liverpool-drakt på stadion hvis scouserne kommer til Bergen. Dette vil jeg kategorisere som identitetsforstyrrelse. En nordmann som bytter drakt eller skjerf fordi hans engelske lag kommer til Norge, for så å heie på dette laget og motarbeide sin “kjære” hjemlige klubb under hele kampen, det er til å miste respekt av.

For meg har hockey avløst fotballen som favorittidrett. Her er det mye mer action, høyere tempo og ærlige spillere som ikke ligger og vrir seg i smerte over bagateller. En helt fantastisk sport, som jeg skal nyte til fulle når NY Rangers spiller mot L.A Kings i Globen (Stockholm) neste måned. Turen er bestilt ;) Og faktisk er jeg i utgangspunktet nøytral tilskuer, som er interessert i en god opplevelse av å se to av verdens beste lag i aksjon. Her hjemme går jeg fast på kampene til Stavanger oilers. Topp underholdning!

Det er mye vold i verden – hvorfor bruker disse fotball fanatikerne ord som “Hat oppgjør” ?

I Norge er det mest for å fyre opp stemningen i forkant og lage liv. Molde- RBK, VIF – LSK, Brann – Viking er såkalte høyrisiko-kamper i Norge. Lokaloppgjør blir som regel kamper med mye folk, høyt tempo, høy temperatur både på banen og tribunen, og stor vilje til å vinne. Man vil være best i byen eller regionen, fremfor alt bedre enn motstanderen. Sammenlignet med forhold i utlandet, blir slike bataljer likevel som gemyttlig koseprat å regne. Selv svenskene er verre enn oss hva gjelder tribunebråk. Selvfølgelig skjer det at ting utarter seg i Norge også, men som regel er vi “politisk korrekte” og snille med hverandre når vi er på kamp. Da regner jeg ikke med alle de obligatoriske utskjellingene av motstandere, håning mot det andre lags supportere og andre verbale ytringer fra sinte eller hoverende supportere ;)

Eksempler på store hatoppgjør er Celtic – Rangers, Barcelona – Real Madrid og kanskje fremfor alt i Istanbul hvor det kan bli farlig å gå på kamp når Galatasaray spiller mot Fenerbahce. Det kan være ren rivalisering mellom to fotballklubber, men ofte bunner slikt i religion eller andre historiske vesentligheter som har skapt store motsetninger innenfor et begrenset eller større område. I Glasgow er jo protestantiske Celtic mot katolske Rangers er et typisk eksempel.

Hører øl og fotball sammen ? Salget av øl er økende før en landskamp. Skal vi avlyse landskampen eller slutte å selge øl ? Både øl og fotball kan gi hodepine :) Hva er viktigst?

Alkohol er ikke forenlig med idrett – mao., øl er ikke forenlig med idrett.

Siden idrett er

- en utrolig stor utgiftspost
- svært lite produktiv
og
- en årsak til stadig høyere offentlige utgifter,

bør idretten avskaffes snarest mulig!

Utgiftspost: Midlene fra Norsk Tipping kan brukes mer fornuftig så lenge de varer. Nor Norsk Tipping er borte fordi idretten ble borte, sparer norske husholdninger utrolig mange hundre millioner kroner pr år.
Produktivitet: Null – 22 idioter løper etter én ball? Ødelegger graset? Forurensende plastgras!! Miljøfiendtlig. Null produktivitet!
Utgifter: Finnes neppe større årsak til fravær fra arbeidslivet. For å få slutt på idretten, ekskluder sykelønnsordningene for ansatte som driver idrett. Overskuddet i næringslivet øker, kan brukes på anstendig lønn og goder til de ansatte som faktisk øker sin produktivitet siden de er på jobb og ikke hjemme foran TV’en.
For ikke snakke om helsevesenet, som skal stelle med tullingene til de er friske nok til at de kan gå igang med selvskading igjen. Fytterakker’n! Det er mine skattepenger!

Øl brygget etter Renhetsloven av 1624 er viktigst!
Kjør useriøs debatt :=)

Første gang jeg ble skikkelig redd for menneskemengder, var på Holmenkolldagen. Jeg ville finne venninnen min, å prøvde å gå i motsatt retning! Jeg holdt på å bli trampet ihjel! Siden har jeg vært utrygg i store menneskesamlinger. Det virker som store mengder av folk, skaper masse-hysteri og fanatisme.
“Sammen står vi sterkt”? Fysisk muligens, men intelligensen, empatien, fatte evnen og kritikken slutter å fungere. Nå skjønner jeg hvorfor jeg aldri har likt fotball. Er’ke spesielt glad i 17mai heller. Smilende bunadkledte vellykkede folk som roper “hurra” både de som nettopp har fått vite at de har kreft, eller mistet noen de var glad i i forrige uke. 17mai oser av selvtilfredshet og jeg tror mange har glemt hvorfor vi feirer dagen i det hele tatt.

Tyrkiske fotballfans: ;-))

Hvor mange av dem var damer ?