Flatrever

På en måte naturlig når man vet hva AP har vært utsatt for, tror likevel ikke det vil vare. Det var nesten ingen politiske diskusjoner måneden etter 22.7 derfor blir ikke meningsmålingen reel, kanskje AP får ekstra stemmer i dette valget siden det rett etter, men det vil ikke vare og jeg synes det er greit AP kjører på med valgkamp i kjent stil hva annet kan de gjøre?

Tror det politiske hverdagen kommer raskt tilbake, hvordan vi skal forholde oss til ekstreme holdninger vil ta tid, mange som kjører sin egen agenda der.

Joda Einar, du har nok rett i at det er naturlig. Men som situasjonen er, mener jeg likefullt at det på sin plass med en betimelig påminner. (En annen sak, er jo at partier tenderer til å gjøre lokalvalg til rikspolitikk – godt hjulpet av media.)

Onde tunger sier at dette vil få den virkning ABB ville ha. Et svakere AP og færre velgere. Sympati er en veldig uforutsigbar greie. Folk er ikke A4 noen av dem. Holdninger endrer seg.

Forutsi ting: Hadde noen sagt i 1980 at Frp ville få >20 % oppslutning, så hadde de fleste slått seg på låra i latter. Og hvis noen påsto at mobiltelefoner ville bli veldig små og så billige og avanserte, eller at folk skulle få 5 PCer i huset inkl en i stua, så hadde de trolig falt og ikke klart å reise seg igjen på en time. Hadde du lagt på at TVer skulle bli 150 cm breie, flate som en vaffel og inneholde en PC, så ville de blitt liggende en time til. Det digitale bakkenettet og internetts utvikling var sci-fi – en myte.

Slike diskusjoner er musikk i mine ører, selv om jeg spiller selv.

Alle ville ha det best om alt fikk være som det er/var.

Usikker på om jeg bør gi tommel eller ikke?

Klipp fra Nettavisen, 31.08.2011, med intervju av valgforsker Frank Aarebrot (Ap):

I flere kommuner viser lokale målinger at Arbeiderpartiet går svært mye fram, det samme gjør Høyre.

Det er de mindre partiene, nasjonalt sett, som taper mest. Mest av alt taper lokale bygdelister.

- Ap vinner på tragedien
Valgforsker og professor ved Universitet i Bergen (UiB), Frank Aarebrot, sier det er vanskelig å spå om Utøya-effekten.

- Hvor stor effekten vil være, er vanskelig å si. Men det er helt klart at Arbeiderpartiet (Ap) får en positiv effekt av de tragiske hendelsene, sier Aarebrot til Nettavisen.

- Men effekten ville vært mye større ved et stortingsvalg, skyter han inn.

Folkets fokus på lokalpolitikk har med andre ord tapt seg. Vil det vedvare? (Arbeiderpartiets forsker og NRKs rikssynser, har ellers rett i at det er vanskelig å spå.)

- og enhver er seg selv nærmest når det kommer til stykket. Jeg vil at min mor skal få en trygg og hyggelig alderdom! hun har slitt nok, også for meg. Jeg vil at vennen min skal få operasjon snart! for han har vondt, og er redd hver dag. Jeg vil at bilen som datteren min har investert i skal kjøre trygt på veien! Jeg vil at ikke vennen min skal bli skattet ihjel fordi han har bygget hus med egne hender for fremtiden og hans familie. Derfor engasjerer jeg meg politisk, og håper på en endring etter valget.

Jeg blir skuffet over folks respekt for demokratiet om lokalvalg skulle påvirkes av Utøya-syndromet. Lokalpolitikk er nærmest et profesjonelt yrke og et fag for de folkekvalgte.

Ville du ansatt noen i en viktig stilling med forvaltning av liv, helse og store verdier – av sympati for vedkommendes personlige følelser eller at noen av vedk nærmeste er døde?

Jeg ville ikke. Å velge en representant til kommunestyret er å ansette vedk i fire år.

Bø i Vesterålen er et suverent eksempel på samarbeidende lokalpolitisk fokus. Der stilte Høyre i fellesliste med Arbeiderpartiet i 2007, og vant! (Wiki-link)

Politikk handler om maktkamp, men politikeres evne til samarbeid er svært viktig også. At AP/H finner ut av det med hverandre så uttalt, er sympatisk og også en demonstrasjon av hva lokalpolitikk kan være.

(Nå har jeg allerede stemt på Venstre i Bergen – mye fordi jeg opplever dem som ærlige, menneskelige, pragmatiske og løsningsorienterte – men jeg angrer litt på at jeg ikke gav en slenger til Monica Mæland i Høyre. Lokalpolitikk har større rom for varianter i valg av detaljer.)

-og jeg er alt for følelsesladet til å bli en strategriker (eller noe sånt). Jeg stoler på ideologien til det enkelte parti, for fremtiden – men Venstre…hvorfor ikke, jeg har stemt på dem før…..? Jeg liker imidlertid Jon Hovland fra høyre her i kommunen. Han er også ærlig. Han tar den enkelte velger på alvor og yter fantastisk service til hvilken som helst tid på døgnet. Han svarer umiddelbart på e-mail fra meg.

AP faller på meningsmålingene, så sympatieffekten virker svinnende. AP er ned ca 6 prosentpoeng. Fornuften er på vei tilbake?

Jeg får kanskje rett? Mest trodde jeg: det kan ikke være så enkelt. Og det kan like godt bli færre velgere. Men medlemmer blir det nok noen hundre av. I år. Det er ikke sikkert de betaler for seg neste år, eller i år for den saks saks skyld.

Det samme trodde jeg om CO2, den gassen kan ikke passe så godt inn i venstreradikales program og agenda? De kan ikke ha sånn råflaks! Og det hadde de ikke. Mange trodde det lenge.

kanskje det er bra at Arbeiderpartiet får vist hva de står for, alene og hvilke konsekvenser politikken de fører, leder til. Vi skal jo ha nytt valg om 2 år!

“kanskje det er bra at Arbeiderpartiet får vist hva de står for, alene og hvilke konsekvenser politikken de fører, leder til. Vi skal jo ha nytt valg om 2 år!”

Me veit kva Ap står for.
Me kjenner dei når det gjeld unnlatelsessyndene frå 2.verdenskrig, demokrati i praksis (overføring av makt frå Storting til eigne departementet), maktarroganse, valg (valgløfte og så la fellesskapet ta rekninga), omskrivning av forskningsrapportar, næringspolitikk, media (ARK) og LO.

Kort sakt den største samling av særinteresser me har i dette land.

Kva positivt er det å sei om Ap?
At dei er flinke å gi eigne velgjarar særfordeler er ikkje det same som at det er bra for landet.

Jeg vet det GrimsKnuten, og jeg er så enig, men hvor langt må vi gå før Arbeiderpartiets tilhengere ser det! Når Arbeiderparti tilhengere får føle politikken på “egen kropp” uten å skylde på de andre partiene, kanskje de våkner da? Det sitter dypt, mange av oss er hjernevasket helt fra barnsben av, fremdeles tror de på at Arbeiderpartiet arbeider for “fellesskapet”?
Jeg er også gammel nok til å huske hva som skjedde etter krigen. Jeg ser hva som skjedde og skjer. Kanskje er det for sent, men jeg gir ikke opp! Kanskje vi skulle spørre i sonen; hva er det som er så bra med Arbeiderpartiet? Synes du de taler folkets sak til beste for oss? Synes du Arbeiderpartiet har tatt, og tar vare på demokratiet? Jeg respekterer, dypt og inderlig, ideologien om likeverd, men hvordan kan mange tro at Arbeiderpartiet står for dette, fremdeles!

Sosialistane danna grunnlaget for Jantelova og deretter har deler av pressa nøra godt oppunder. Berre sjå på korleis dei går mot folk som har lest leksene, vore flinke og etablert verksemder / arbeidsplasser. Alt er greit- til den dagen han tenar litt for masse pengar på å ha vore dyktig. Men det er jo denne karen som kan sin bransje og er den beste til å vita om han skal ekspandera i sin bransje med trygge arbeidsplassar og skatteinntekter som gevinst for samfunnet.

Motsatsen er Arbeiderpartiet.
Kvifor skulle dei inn og konkurrera med andre dørfabrikkar då dei investerte i Ap-bastionen Årdal? Har dei ikkje ein del andre uløyste oppgåver i offentleg sektor å ta fatt i?

Svaret er sjølvsagt som alltid: Beslutningane er basert på at for å vinna valg må ein gi gulrot til eigne velgjarar. Ap gjekk ved forrige valg opp til 77% i Årdal, Ap vann valget, bedriften er no på konkursens rand og dei to konkurrentane i Nordland og Agder har fått problem på grunn av overetableringa. Dei 200 ekstra stemmene i Årdal kosta fellesskapet 215 mill.
Kor mange eldreheimsplasser er ikkje det?

Til Jantelovens beskyttarar: Me har berre 40 personar som milliardærar her i landet. Dei har berre ei stemme dei og. Viss det er slik at Høgre er eit parti for dei rike- er det vel ikkje veldig smart å danna eit “riking-parti”?
Få stemmer å henta!
Og etter dei har etablert sin fabrikk skal dei på toppen betala skatt ein gong til! Formuesbeskatninga! Kven andre i Europa vert beskatta TO gonger?

Eg stemmer Høgre fordi det (saman med Venstre) er det einaste parti som ikkje er eit særinteresseparti. Høgre er det beste partiet for HEILE landet. Når eg seier det, trur ikkje sosialistane meg. “Heh, stemmer du ikkje på det partiet som er best for deg og din arbeidsplass?”

Er det ikkje mogeleg å sjå litt utover eigen navle på Toten?

Kan kanskje vera bra for oss noværande- og borna si framtid å basera seg på ei velferd finansiert av konkurransedyktige arbeidsplassar. Nokon skal også finansiera alle desse statlege arbeidsplassane sosialistane tilbyr når det nærmar seg valg.
Kanskje det ikkje er veien å gå å vera mot karakterar i skulen, ta bort vanskelege fag, gjera alt så lettvint for så å toppa det heile med å setja beinkrok på dei flinkaste elevane.

Eller kva skal me sei Kjellbjørg Lunde, du som går mot å gi heimelekser?

Valget er: Sosialisme eller velferd. Valget er: Politikar-bevilga oljebasert velferd i vår tid – eller bærekraftig næringsbasert velferd som også våre etterkomarar vil ha nytte av.

Sosialistar, de forbrukar masse oljepengar, men var desse million-år gamle naturresursane etla utelukkande for noværande generasjon? De likar å snakka om solidaritet. Inkluderar denne sosialist-solidariteten også neste generasjon?

Har ingen lurt på hvordan offentlige ansatte har fått så store fordeler framfor andre? Hvordan har de blitt så mange? Vi passerer 800 000 i disse dager. 45 tusen flere ansatt siste 10 år. Vi er jo knapt 2 mill yrkesaktive.

Vel – i Saudi-Arabia er 85 % av de yrkesaktive ansatt i staten, og nå i disse dager bruker de like mye olje selv som de produserer, og 90 % av BNP kommer fra olje…. Det skal bli interessant. De har ikke mye olje igjen.

Også flytter 90% av de stat/kommune ansatte, papirer rundt og rundt i systemet, og går i “kaffemøter”. De spiller "kabal fra kl. 16.00 til 17.00 for å spare fleksitid. Jeg vet det, for jeg har jobbet for staten en liten stund. Jeg orket bare ikke mer, for det var drepende både for kreativitet og arbeidslyst. hvordan skal disse menneskene overleve hvis de ikke blir servert på et fat, en jobb for dem mer? Å skape en arbeidsplass har de ingen aning om.

Jeg har sett både 1×3 timer pause pr dag, pluss en halvtime felles vinlotteri på fredag, privat handling i arbeidstida, timelange telefonmøter med skilsmisseadvokater i full offentlighet osv. Eller låning av offentlig eid bil til flytting – uten å fylle bensin.

Pluss tyverier av alt fra penner til sekker med vaskepulver og tyveri av måltider, medisiner, batterier, kaffe, kaker, stearinlys, papir, skriverblekk, minnepenner, projektorpærer. Og alt en student eller skoleelev måtte trenge av kontorutstyr.

Det virker som om det er viktigere og ha en jobb, enn å utføre en jobb.

Blekk til skrivere var et problem. Det forsvant. Helt til noen fant på å merke dem og kreve at de tomme ble levert inn, med merke. Ingen fikk lenger utlevert “reserveblekk”.

Minnebrikker i PCer forsvant også, eller de ble byttet med mindre og eldre brikker. Helt til noen fant på å lime dem fast med smeltelim. Og så ble PC-kassene låsbare.

Hadde nokon laga ein tråd på alle slags sløserihistoriar i offentleg sektor kunne tråden nådd 800.000 sider – like mange som jobbar i offentleg sektor. Og me i privat sektor kunne nok tilsvarande laga ei side på kva ME sløser bort. Forskjellen er at det offentlege sløseriet er betalt av fellesskapet.

Mot denne bakgrunn er det moro å sjå med kva iver sosialistane kjemper mot privatisering. Kvifor er det slik? Det kan jo ikkje vera fordi dei private vil gjera ein dårlegare jobb med å passa på gamlemor som vert liggjande 8 timar utenfor senga si? “Varme hender”… Bull!

Det er viktig med ein god offentleg sektor. Problemet er at Jens kan ikkje stilla eit einaste krav til offentleg sektor og Faagforeiningane – han har jo velgjarane sine der.

Jeg tror GrimsKnuten har et poeng.

Hvis noen sier de skal “sy usynlige klær” eller bli betrodd verdier uten kontroll, så vet vi at det ikke kan skje uten juks. Bukken kan ikke settes til å passe vår felles havresekk uten svinn.

Jeg vet at f eks jeg og min bror ville blitt svindlet og bestjålet til skinnet om vi ikke hadde passet på hvert eneste lille smutthull og gjort hver enkelt ansvarlig. Det beste er om de også har en personlig interesse i at resultatet blir bra. Ansvar og ære. Belønning og forutsigbarhet.

Og det hele starter hjemme. Hvis det er greit at barnet stjeler småpenger fra fars eller mors lomme, hvis det er for lett å tigge penger for å gå i kiosken, hvis det er greit å “låne” sykkelen til naboen. Hvis barn ikke har arbeidsoppgaver hjemme, får ukepenger som må vare til neste gang. Hvis det ikke var forskjell mellom “nasking” (hvem fant på det ordet?) og tyveri. Da hadde det kanskje blitt mer samvittighet og mindre stjeling.

@GrimsKnuten: _ Og me i privat sektor kunne nok tilsvarande laga ei side på kva ME sløser bort. Forskjellen er at det offentlege sløseriet er betalt av fellesskapet._

????
Hva..ff er forskjellen?
Om jeg betaler for fellesskapets sløseri (beklager, jeg kjenner meg ikke helt igjen i beskrivelsene) over skatteseddelen eller om jeg betaler de konstante 15-20% “svinn-og svindeltillegget” på alt jeg betaler i kassa-apparatene rundt omkring, er da et fett
- og det er ikke bare i sisteleddet (butikken) de varene forsvinner.
Er det bedre å “stjele” fra kundene?
Kanskje det er det for jeg må jo momse for det i tillegg..

I varehandel i Norge vet de fleste at de ansatte stjeler mye mer enn kundene.

En fullsortiment Jernia-butikk loppes for verdier på en halv mill i året i snitt, og det bare av de ansatte. I kontanter og varer. Det meste av varer forsvinner via bekjente som kommer og henter varer uten å betale.

“Felleskapet” er oss, alle sammen, våre penger. Den enkelte butikk eier lider under dette alene, det er forskjellen uten at det gjør situasjonen noe bedre. Det er den totale holdningen blant for mange folk, det er blitt noe galt med. Skrumper moralen simpelthen inn hos oss? Har vi ikke respekt for verdier som noen har skapt lenger, og slitt for?

@OddEva: De betaler ikke – du og jeg betaler for de varene. Og ikke minst “fellesskapet” som også ofte handler varene sine på rekvisisjon i de samme forretningene.

Enda verre blir det om du handler varene dine gjennom en håndverker. Hen “rapper” også, og i begge ender: Først får han sine 25-30% hos rørhandelen (for eksempel), deretter tar hen 25-30% i fortjeneste på materialene. E’kke synd på slike.

@Elisabeth: _ Den enkelte butikk eier lider under dette alene.._

Drømmer du? Butikken betaler ikke ei krone av det. En del henter de hos forsikringsselskapet (som du og jeg også står “solidarisk ansvarlig” med). Men der er etter hvert egenandelene blitt så høye at det knapt er lønnsomt å snakke med et slikt selskap om å få dekket tap.

Det meste av slike tap henter de inn på en kalkylepost (i den grad priser kalkuleres, nå for tiden er det “veiledende priser” fra kjedene på alt) som heter “svinn”. Forskjellen er at du betaler litt i kassa hver gang du er der, ikke månedlig over skatteseddelen. Men du betaler…

Det er nok enda verre.

Kundene betaler ikke, det er en meget utbredt myte – så lenge det fins konkurranse. Blir varene dyrere, så går kunden et annet sted, evt internett. Men det som er sant er at de som blir bestjålet får større utgifter og mindre muligheter til å klare seg.

Det verste er at tyvegodset blir solgt billigere enn butikkene klarer å levere det. Hvis du kjøper et kjøleskap av en tyv som har stjålet det i en butikk hvor han jobber, så kjøper du ikke i butikken, dermed taper både butikken og den bestjålne. Hvis dette er samme butikken, så taper de både varen og fortjenesten på salget. Dobbelt tap.

Hovedoppslaget til Aftenposten i dag:

Knusende rapport om Helse Sør-Øst.
“En fersk rapport fra Helse Sør-Øst viser at sykehusene i en rekke byer ikke har kontroll på at pasientene får den hjelpen de skal ha i tide. – Det er slik svikt folk kan dø av, sier helsedirektør Lars Hanssen.”
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4220622.ece

Me veit alle at sjølv med alle “varme hender” og uten “stoppeklokkehelsevesenet” som Rune Gerhardsen kaller det, så er tilstanden langt frå perfekt i offentleg sektor.

Tromsø sin Ap-ordførarkandidat i valgdebatt: “Det offentlege er både billegast og best. Innen 2014 kjem me til å få full sjukeheimsdekning i Tromsø”

Her er den kjente Ap-stil veka før valget. Valgløfte sukra med litt antikvarisk ideologi. Privatisering er ein styggedom, hovedsakleg begrunna med at nokon tenar pengar på jobben. Venstre sin mann spør: Kvifor er det så viktig å stengja ute private aktørar når ein skal gjera eit stort løft?

DN skriv at Fellesforbundet brukar 16 mill på å køyra anti-privatiseringskampanje.
http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2218387.ece

Når vart dette med å tena pengar på ein jobb uforeinleg med å gjera ein god jobb? Eg ville vera vera meir bekymra om firmaet ikkje tente pengar! Vil ikkje betaling og løn for arbeid utført vera ei heilt normal drivkraft både på personnivå og for verksemder? Tenk om ingen privat kapital vart ført tilbake til markedet, at all profitt vart plassert i banken og det offentlege (Ap) skulle stå bak alle sjukeheimar og dørfabrikkar: Kvaliteten på denne type løysingar har vel vore tilstrekkjeleg utprøvd i gamle Aust-Europa?

Adeccoskandalen.
Om eit privat firma ikkje følgjer jobbspesifikasjonen sin, skal eit offentleg tilsyn avsløra det og kasta dei ut om dei ikkje forbetrar sine rutiner. Konsekvensen i neste runde (når fekk det konsekvens at ein offentleg tilsett ikkje gjorde jobben sin)
-det vert jo at den private aktør ikkje får vera med å kjempa om neste kontrakt.

Er det noko område ein privat aktør ikkje kan gjera ein god jobb?

I “Adeccosaka” i vinter så svikta også tilsynet. Eit offentleg tilsyn.
Kanskje også tilsynet kan privatiserast? Kan ein privat aktør føra tilsynet betre enn det offentlege?
Sjølvsagt kan det det.
Det er nok å nevna revisjonsbransjen, den forlenga arm til likningskontoret. Revisor følgjer regelverket 110% fordi dei veit at tap av autorisasjon er resultatet om dei går utenfor regelverket.

Så kva kva essensen i Adeccoskandalen?
Ikkje hadde gamlemor vore liggjande utenfor senga si i 6 timar og ingen andre uhell hadde skjedd. Men det var ikkje godt nok for Faagforeininga.
Den rette Faagforeining vart provosert fordi unge og spreke svenskar hadde jobba alt for mange timar på ei veke.

Det er sjølvsagt skummelt at unge og spreke folk jobbar meir enn 50 timar over ein 7 dagars periode. Men det går jo greit for legane med 48-timars vakter?
Og på dei viktige oljeinstallasjonane våre går dei til og med 14-dagars to-skift. Skulle verta 84 timar pr veke det på ein høgrisiko arbeidsplass?

Korleis heng dette saman?
Det gjer det som vanleg ikkje når særinteressene får styra.

Det offentlege er både billegast og best.

Det er løgner servert på gullfat. En sykehjemsplass koster dobbelt så mye (800-1500 kr pr døgn) i Norge som i utlandet. Vi behandler halvparten så mange pr krone som andre. En kirurg opererer fire ganger så mange på et privat sykehus som han gjorde i samme jobb i wt offentlig sykehus.

Enda det er SÅ store variasjoner utover landet, og så store marginer til land vi kan sammenligne oss med, enda så ser vi ikke problemet.

Dette regnestykket har jeg lyst til å få med meg i artikkelen min OddEva! Jeg synes nemlig hans syke-histore er grusom, og jeg gir ikke opp!

Vi har verdens dyreste helsevesen, uten at det gjenspeiles på kvalitet. Kvaliteten er så dårlig at bare jeg alene har sett et tjuetall brudd på både lover, respekt for pasienter og direkte livsfarlige feil.

Når jeg alene opplever feil over et så bredt spekter, hvor to er direkte lovbrudd, hvor mange feil blir gjort totalt? Hvor mange dør?

Pass så de ikke merker papira dine med “psykisk ustabil”, da kan du dø fordi de slutter å høre på deg. De som har vage sykdommer som f eks fibromyalgi bør få disse slettet, så ikke det fører til at f eks kreft eller andre alvorlige sykdommer forblir uoppdaget. Slike diagnoser er indirekte livsfarlige.

Dette er skremmende! Hvorfor er det så farlig med konkurranse? Tilbudet blir bedre, kvaliteten bedre og lønningene til de ansatte blir bedre. Da blir de kanskje også i jobben!

Annen tråd: Nytt supperåd i Nittedal
Det nye supperådet er et matpanel i Nittedal for å vurdere sykehjemsmaten som ble slaktet, og fikk terningkast 1

Høyre og Frp vil etablere et nytt Supperåd i Nittedal. De vil opprette et matpanel som skal vurdere hvor vond maten på sykehjemmene er, etter at maten ble slaktet og fikk kun terningskast 1 og 2 av VGs eksperter, som fastslo at maten var verre enn det fanger får i fengsel.

Alle som ikke er politikere skjønner at et matpanel ikke løser et eneste problem, og er rent tøv. Det er kun gjeninnføring av egne kjøkken på våre sykehjem, som løser dette, og som kan sørge for at våre eldre pleietrengende igjen kan få den maten som folk flest får.
Hjemmeboende eldre bør få slippe å spise vakumpakket mat og Fjorlandmat hver eneste dag.
Det bør selv kuttkameratene i Nittedal forstå.

Jan Gustavsen

Nittedal kommune, Høyre og FrP-styrt, har spart inn end el på å servere mat “under pari” til sine eldre. Det de sparer “gis bort” til Ringnes AS – som slipper unna eiendomsskatten, sammen med andre store bedrifter i kommunen.

Utrolig bra disposisjon av offentlige midler! Eller?

God mat er veldig dyrt og veldig ressurskrevende i form av gode råvarer, folk, utstyr, kunnskaper, planlegging og logistikk.

På et cruiseskip kan det synliggjøres ganske godt. Det er enorme mengder ressurser, folk og kompetanse som kreves. De klarer ikke levere en skikkelig middag under 100 NOK i kostnader, og det er før “husleia” er betalt.

Men i Nittedal mener Høyre og FrP at budjett på drøyt kr 20,- pr middagsporsjon får holde, og da er det vel ikke vanskelig å tenke seg en kvalitet deretter?

I tillegg til at Høyre og Frp har redusert kostnadene (og dermed kvaliteten), har FrP også tapt sin store fanesak for perioden 2007 – 2011; Det skulle helt sikkert bygges nytt sykehjem. Men det var viktigere å fjerne eiendomsskatten for de største næringsbedriftene ….

“Høyresidens gull” – eldre og syke – ble satt på næringslivets Høyalter …

“Høyresidens gull” – eldre og syke – ble satt på næringslivets Høyalter …

Ein veit ein har med skikkelege sosialistar å gjera når det kjem slike utsagn.
Korleis trur de velferd skal finansierast, via ei Sareptas (olje)krukke?

Det er jo dette de sosialistar ikkje forstår. Høgrestyrde kommunar kan tilby betre velferd fordi dei satsar på privat næringsliv, arbeidsplassar og dermed skatteinntekter. Sosialistane satsar på å vinna valg gjerne gjennnom øyremerka midlar til populære formål (“me skal fylla symjebassenga”), men så er det kommunane sjølve som må overta driftsansvaret etter eit par års tid. Pengane er ikkje der lenger og bassenget står igjen tomt.

I kjent stil:
På landsmøtet til Norsk Pensjonistforbund før forrige valg lovde Jens Landsfader faste heimehjelparar. Aftenposten har sjekka korleis det står til med gjennomføringa 4 år etter. I Ap-styrde kommunar har berre 40% innført faste heimehjelparar.

I Ap sitt utstillingsvindauga; Trondheim kommune, der alt er “riktig”: Sosialiststyre, lite privatisering og sikkert ekstra varme ender uten stoppeklokkestyring,
så er kommunen anmeldt for 26.100 lovbrudd i eldreomsorga i 2010!
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4221370.ece

Dette samtidig som kommunen går 600 mill i minus årleg.

Som over alt i offentleg sektor er det stort rom for forbetring i Oslo også, men dei klarer i alle fall å balansera utgifter og inntekter. Framandord dette for sosialistar kanskje, men ein kan berre tenkja seg kva pengesluk Oslo kunne ha vore med sosialistisk styring.

Eksempelet med Nittedal er sikkert relevant nok, eldreomsorga er for dårleg over heile landet. Private verksemder klarer å yta kvalitet til konkurransedyktige prisar over alt ellers i samfunnet. Sjølvsagt kan private verksemder løysa ALLE oppgåver innen eldreomsorg betre og billegare enn ein beskytta offentleg sektor kan. Ein sektor som Jens ikkje kan stilla krav til fordi han har velgjarane sine der. Når han kjempar med nebb og klør mot private aktørar i eldreomsorga så er det i alle fall ikkje hensynet til kvalitet for dei eldre som kjem først. Å vinna valg er tingen for Ap, gjerne gjennom å spela på ordtak som “eldreomsorg eller skattelette til dei rike”. Så ofte dei snakkar om at det går ut over eldreomsorga: Er eldreomsorga ein salderingspost for Ap?

Det er vel på tide for de sosialistar å erkjenna at ein beskytta offentleg sektor, under faagforeininga sine klamme hender, med motstand mot all slags måling av kvalitet, innsyn og karaktergjeving, ikkje er nokon forutsetning for god eldreomsorg.

ps. Akkurat no på TV2: Sosialistane er på tur til Sogn og Fjordane 3 dagar før valget. Men jøss, der kom det 139 mill ekstra til vegbyggjing! Er dei ikkje flinke?

Privat trenger ikke bety at noen putter penger i egen lomme. Et sykehjem kan eies av et AS med flere kommuner som eiere. Overskudd kan gå tilbake i driften eller tilbake til kommunene, og underskudd dekkes av eiere etter eierbrøk.

Sykehuset på Skogli eies av syvendedagsadventistene som kunne bokføre 8 mill i overskudd. NAV kjøper tjenester der og betaler kr 1200 pr døgn. Skulle det være offentlig ville prisen vært vesentlig høyere pr døgn, kanskje 50 % mer. Derfor kjøper NAV. Da kan de stille krav og forhandle som kunde og slipper all administrasjon. Markedsprinsippet virker da slik at hvis NAV ikke er fornøyd, så handler de andre steder. Det kunne ikke NAV gjort om det var offentlig. Dermed holdes prisen nede og kvaliteten oppe. Automatisk.

NAV sparer 500 kr pr døgn. Men likevel er det noen som sier at eierne ikke burde få overskudd, og at det tyder på at det offentlige selv kunne gjort det samme og tatt overskuddet. Men realistene sier at det blir ikke overskudd i offentlige, de har ikke økonomisk spisskompetanse, intet styre som stiller dem ansvarlig, ingen motiverte sjefer og det er nesten ikke lov å rose noen eller rise noen. All kritikk ville vært “urettferdig”… osv. Det offentlige er ikke kapable til å drive økonomisk eller ha en “chain og command”. Kreti og pleti ville kommet og blandet seg oppi og laget støy som opptar tid og krefter. Det offentlige er så plaget av “støy” at det er ikke mulig å drive som private gjør.

Idag MÅTTE jeg bare få Klassekampen i hus, GrimsKunuten. For på forsiden ligger denne artikkelen, med et par sider til inni:

Navarsete lei av Norges anbodsbyrakrati:
KONKURRANSE KOSTAR 16 MRD.

Dyrt: EU-kommisjonen slår fast at konkurranseutsetjing i Noreg skapar byråkrati for 16 milliardar kroner i året. Vi ligg i kostnadstoppen i Europa, og no har Liv Signe Navarsete (Sp) fått nok.

Når har det endelig kommet for en dag – uttalt av Høyres og FrP’s store guder i Brüssel, EU-kommisjonen – at konkurranseutsetting ikke er lønnsomt.
Tenk bare hva vi kunne brukt 16 milliarder kroner til, GrimsKnuten. Regnestykkene fungerer ikke så bra. Men blårussen får til det meste..

Tenke seg til – EU-kommisjonen har sagt det!

Mange kommuner har gått over til å bruke innleid hjelp i stedet for å bruke Posten for å sende ut materiell til kommunestyrerepresentantene. Det er store besparelser, rask og sikker levering på døra. Da blir det konkurranseutsatt og innhentet anbud. Jeg har ikke hørt om noen kommuner som er gått tilbake til Posten igjen for å be om å få betale 5 ganger så mye for en dårligere tjeneste?

Men noen er flaue for at de ikke er solidariske med Posten slik de burde. Vel – posten er også privat nå da. Pakkeposten er ikke blitt billigere, men det var ikke meningen heller.

For tida er det 4 ulike muligheter for pakketransport tilgjengelig her. Hver med sine ulike tilbud. Den med færrest utleveringssteder koster en tredel av Posten sine tjenester.

Hvis konkurranse utsetting er så dyrt, skal vi kun ha monopoler da? Det skaper vel ikke så mye produksjon/arbeidsplasser, utenom i staten da….

Ja, Odd Eva. Og for oss her rett rundt Oslo eller en annen by med såpass stor størrelse at det er spennende for TollpostGlobe å betjene det med sine minimalistiske tjenester, spiller det liten rolle om vi må hente pakka noen flere kilometer unna. Men fortell det til en som bor en del mil utenfor allfarvei, hen er ikke like fornøyd som du og jeg.
Og siden Posten har en kosesjon som sier omdeling 5 dager i uka til alle husstander i landet, til enhetspriser, må det jo implisitt bety at når noen skummer fløten i tettbygde strøk, må tjenestene bli dyrere å opprettholde for det selskapet som skal dekke hele landet. God bedriftsøkonomi det, er det ikke?
Men det er jo bare å fortsette spillet, så er vi snart der hvor man vil være: En svært dyr transport- og omdelingstjeneste for de som velger å holde seg utenfor “bynære strøk”.

Elisabeth: MÅ du hoppe over veien, til den motsatte grøfta? Det er noe imellom, en brukbar vei…
Gamle NSB er et godt eksempel. For 8-10 år siden besluttet noen "kloke hoder (?) at NSB skulle splittes i en markedstilpasset transportbedrift NSB AS og en statsdrevet infrastrukturtjeneste, Jernbaneverket. 2.500 ble oppsagt som “overtallige” når rasjonaliseringsekspertene hadde snakket ferdig.

Noen få måneder etter at sistemann gikk ut døra, kom behovet for ekspertise på vedlikehold, blant annet. Heldigvis, og i markedsliberalismens gode ånd, var det noen av de oppsagte som skjønte at dette ville skje og dannet sine egne små vedlikeholdsselskaper.

Når så Jernbaneverket MÅTTE ha folk for å unngå at trafikken stoppet opp, hva skulle de gjøre? Jo de måtte gå til sine tidligere ansatte med anbudsforespørsler, innhente anbud på jobbene, gjennomføre anbudsrundene FØR arbeidene kunne utføres. Tidligere kunne de sende dem ut der behovet var, til enhver tid.

Alle skal jo tjene penger? Så på toppen av den lønna folk skulle ha – og den ble litt høyere enn før, siden de nå solgte sin spesialkompetanse – skulle aksjonærene ha utbytte. Og siden Jernbaneverket er større innkjøper enn selger, ble de netto moms-betaler. Så mens en arbeidstime kostet ca 550-600 kroner før UTEN maskiner, kom timeprisen til å stige med 25-30% pluss at maskinleie kom på toppen.
Nå hadde det seg slik at NSB tidligere anskaffet utstyret mot bevilgede midler, kontant betaling, fikk presset prisene drastisk gjennom den modellen. De små selskapene må lease utstyr, noe skinnegående, for å få gjort jobben. Skinnegående utstyr har kortere nedskrivningstid enn eid utstyr og i tilleg skal både firmaet som bruker det tjene penger OG leasingselskapet skal tjene penger. Resultat: Kostpris pr time på utstyret øker med 40-60% når Jernbaneverket nå skal hyre inn.

Fordelen er at mange tjener penger der hvor få eller ingen tjente penger, utover lønn. Uansett er det Staten som eier av infrastrukturen som skal betale, når det kommer til stykket. Ludvig den XIV sa det så utrolig fint: “Staten, det er meg”. Akkurat. Meg og deg. Vi skal betale den forhøyede regningen.

50-100% høyere pris for den samme tjenesten. I tillegg kommer kostnadene på anbudsdokumentene, innhenting av tilbud, anbudskonkurransen, kontrollen av leverte tjenester.

Hele saken med konkurranseutsetting bunner i at mange vil ha en bit av kaka. Hver gang noen tar en bit må enten kaka bli større for at alle skal få nok – eller bitene må bli mindre. Det siste vil aldri skje så lenge man skal tjene penger ….

Produksjonen er den samme…

Oddvar Solum, jeg lurer fært på disse tilbudene, anbuds konkurransene og kontrollene, for jeg sitter like forb. på et eldgammelt tog med harde seter og minimal service som aldri kommer i tide. Disse tilbudene fra teoretikere som har tatt høyskole og aldri vært på “gulvet” og som totalt har oversett erfaring fra håndtverkere i det gamle systemet, som tilogmed kunne fått bedre lønn. Hvis det ikke finnes bedre tilbud, anbuds konkurranser, hvordan skal NSB noen sinne få folk til å ha lyst til å ta tog? og tjene penger på det? Vi må ikke ta toget vet du, hvis tilbudet er bedre andre steder, bil f. eks. Ellers artikulerer du deg utrolig bra og det går “fort i svingene” for en gammel dame som meg. Dum er du ikke! Jeg må lese fire ganger for å følge deg, men jeg gir meg ikke! Jeg tror på konkurranse, jeg tror på kvalitet. -og at alle må ikke ha hva alle andre har.

Du bør skille mellom NSB, som kjører toget du skrangler avsted på og Jernbaneverket som sørgger for at skinnene er der de er. Ikke Jernbaneverkets skyld at toget er gammelt, skrankelet, ikke har øl-servering eller Stressless-stoler. Og det er ikke NSB sin skyld når kjøreledningen har ramla ned.

På samme måten når du tar bussen, vettu. Busselskapet du betaler biletten til eier ikke veien og veien eier ikke bussen.

Det rare er at skinnene er der for togets skyld, ikke omvendt!

Var og er litt stygg nå, og vet det :)
Min oppfatning er i grunntrekket omtrent slik: Det vi som samfunn (!) har bruk for, det bør samfunnet (eller det offentlige, om du vil) levere og drifte – det er fellesskapet, for oss alle.
Vil du ikke kjøre med “fellesskapets tog” er det helt greit, kjøp ditt eget og fiks skinnene sjæl. Det samme med veien, hvis den som er bygget for fellesskapet ikke går akkurat der du vil ha den, bygg den sjæl
Men forvent ikke at fellesskapet skal betale fordi du absolutt vil noe annet enn det fellesskapet leverer.
Og her kommer det private inn: De bygger gjerne veien for deg, de ;)

Jeg tåler det Oddvar Solum;) og jeg lærer av det, og jeg forstår (etter å ha lest fire ganger) problemstillingen din. Jeg har en engelsk venn som også har lest dette, og fortalt meg litt om det Engelske tog systemet. hvorfor har vi ikke doble skinneganger her, det kan jo aldri fungere effektivt slik det er idag. Det er ikke noe vits i å investere i hurtig-tog hvis de ikke kan fungere med full effektivitet mellom stasjonene, f.eks. Bergens-toget. Har ikke Staten/vi betalt for mye for en vare som ikke fungerer? Min venn spør og sier, i Kenya har de bare et spor fra Momsbasa til Nairobi, men de har også bare et tog :) Hvis staten ønsker å bygge en vei som “felleskapet” har betalt for via veiavgifter etc, for så å sette opp en bomvei. Deretter etter 10 år bestemmer kommunen seg for å bygge tunnel istedet, et helt annet sted! Hvem lønner det seg for? For ikke å snakke om veistandarden på veier som allerede er der. Hvis private hadde overtatt, så hadde vi kanskje fått en vei innen rimelig tid. Vi hadde også sett vedlikehold, ikke klattverk som idag.

“Navarsete lei av Norges anbodsbyråkrati”

Jadå. Moro at Navarsete er oppteken av kostnader. Men truverdig er ho ikkje. Navarsete og EU og Brussel og konkurranse er jo ein festleg kombinasjon.

Alternativet til å ikkje utføra ting på anbod er? At alt skal skje og utførast av staten? At ein automatisk oppnår same pris som om der ikkje var konkurranse om jobben? Moro med naive sosialistar!

Helst ville vel Navarsete ha hurtigbehandla sakene sjølv. Som ho gjorde i forrige valgkamp då det hadde gått ras i heimfylket like før valget. 3 dagar før valg og vips var det beslutta rassikring på vegstrekningen.

Men kvifor akkurat der? Kvifor akkurat 3 dagar før valget? Kvifor ikkje i Tyssedal som har vore rasutsett i alle år? Slik sett ser me vel behovet for eit velfungerande byråkrati i vårt samfunn. At det kostar for masse skal eg vera heilt einig i.

Eller kanskje ein kan droppa heile byråkratiet og la landsmøtet i Sp vera saksbehandlar. Som dei gjorde før eit tidlegare valg då dei beslutta å strekkja kraftlinje opp til ein plass der-ingen-trudde-nokon-kunne-bu.

Kvar er fornuften i å bruka millionar på eit slikt strekk- han som budde avsides hadde jo ingen forventningar rundt å få strekt ei slik linje?

Når det er sosialistane som fordeler kaka- desto meir grunn til å ha eit fungerande byråkrati.
Men Navarsete kan jo starta med å redusera landbruksbyråkratiet.
11.000 byråkratar for å passa på 70.000 bønder?

Solum: “Så mens en arbeidstime kostet ca 550-600 kroner før UTEN maskiner, kom timeprisen til å stige med 25-30% pluss at maskinleie kom på toppen.”

Av og til kan det vera nyttig å sjå på litt meir enn halve reknestykket.
Nokon som hevdar at ein offentleg time er like effektiv som ein privat time?

Når rekningen kjem frå det private firma så betalar ein for den tid som er brukt på eit stykke arbeid. Fakturert sum representerar totalkostnad. Rundt ein offentleg time, kva daudtid kjem i tillegg trur du Solum? 50%? 100%?

Gamle NSB var vel ikkje akkurat kjend for effektivitet. Men arbeidarane var litt mindre synleg enn dei som jobba i gamle Televerket. For ein slett arbeidskultur var det der også. Svært så illustrerande når ein såg ein mann oppe i stolpen og 4 på bakken. Opp til 3 års ventetid på å få installert telefon var resultatet av eit beskytta, ineffektivt monopol. Strykkarakter!

No kan det seiast at utgangspunktet til Televerket ikkje var det beste etter krigen. Mens Arbeiderpartiet ifølgje eigne historieskrivarar bygde landet, var det ikkje så viktig å byggja infrastruktur for telefoni. Bratteli hadde ei enkel grunngjeving: “Telefon er for dei rike”. Igjen var antikvarisk sosilistisk tankegods meir viktig enn dei nasjonale interessene.

Willoch og konkurranse endra på alt dette.
Då samferdselsminister Koppernes sette ned prisen for eit teljarskritt med 1 øre, vart ho latterleggjort. Men prisreduksjonen representerte eit brot med fortida då prisen alltid vart justert opp og var såleis symbolsk viktig. Ei ny tid starta.

Deretter bestemte Willoch at dei to hoffleverandørane til Televerket måtte konkurrera om dei store digitale leveransane.

Konkurranse, privatisering og avmonopolisering ga oss saman med fantastisk teknologisk utvikling lågare prisar og avanserte tenester me på 80-talet berre kunne drøyma om.

80-talet ja.

-Tida då sosialistane prøvde å kalla tilbake radiokonsesjonane Willoch hadde gitt utfordrarane til Nrk-monopolet. Skummelt å tapa kontrollen over media.
-Og så Faagforeininga då. Prøvde å forby innføring av PC’en på skrivestovene!
Alt med beste omtanke for eigne velgjargrupper sjølvsagt.
For som me veit: Det som er bra for LO er bra for landet…

Utruleg at nesten annankvar nordmann stemmer på desse folka.

Godt valg!

GrimsKnuten: Rundt ein offentleg time, kva daudtid kjem i tillegg trur du Solum Vet du hva? Jeg har hatt mine 20 års fartstid i på golvplan i offentlig virksomhet, jeg har aldri opplevd noen dautid å snakke om, aldri.
Leveringstids på telefon i hine hårde dage med abonnementslån hadde som du sier en stor årsak i manglende infrastruktur (les kabel). For min del husker jeg godt den dagen i siste halvdel av 60-åra når den manuelle sentralen ble lagt ned ute i provinsen, hele 7 mil fra Oslo.
1 mann i stolpen og 4 på bakken har jeg aldri sett, men det går mange gode historier og myter er blitt fabrikkert i stor stil.

Og du Knuten: Den EU-rapporten er det ikke noen her i Norge som har bestilt, det er sammenliknende materiale fra allehele EU/EØS-område. Vi ligger desidert høyest på kostnadsstigen.
Noe av årsaken er beskyttelse av norsk næringsliv – beskyttelse mot seg selv. For mens grensa for når anskaffelser og tjenester skal ut på anbud er satt til ca 1,7 mill NOK i EU, er den satt til ca 700.000 til ære for det norske næringslivet.
Slikt koster!