Flatrever søker håpet, lyset og den evige sannhet, i tillegg til mer jordnær asfaltkontakt. Vi ser tingenes tilstand i et helt nytt perspektiv. Med øyne nær på utsiden av alt, gjenspeiles dette i de uvanlig dyptgående, men samtidig alminnelig overflatesurfende tema som belyses. Det anmodes om å sette seg inn i reglene som gjelder for sonen. Bidraget er publisert med ropert og har blitt hentet fram på bergen360 (fredag 3. februar). Les mer om roperten… Korleis komme vidare med ideen min(din) ??
Eg har i mange år “samla på” gode? ideer – dei fleste har no “gått ut på dato” – nokre ligg i permen (merka gode ideer)… nokre har eg sendt hit-og-dit… skrive avisinnlegg ..snakka med innovasjon Norge.. sendt ideer(forespurt) til produsenter…etc etc Kva gjer eg galt?
Vist 39 ganger. Følges av 4 personer. 
| ||||||
Kommentarer
Vi synes vært i samme situasjon, jeg har prøvd mange ganger men de som er til for å hjelpe skal alltid vite alt, og siden takker de nei!
Tre til seks måneder senere er nøyaktig samme produkt/idè på markedet, men da sitter det en eller annen fra nettopp den banken, kommunen, arbeidsformidlingen eller en konsult og får store oppslag i media, om hvordan de har kommet på dette??? Noen glemt? Ja, absolutt :)
Sist jeg prøvde, var jeg smart, jeg la frem ideèn/skissen, men ikke økonomien eller gjennomføringen av modellen, og krevde et JA eller NEI og bekreftet økonomisk støtte før planen ble lagt frem i sin helhet.
Fikk da beskjed om at ideèn var håpløs å gjennomføre, altså NEI, men fremdeles stilte de spørsmål om hvordan jeg så for meg å løse økonomi og fremdrift?
Jeg svarte ikke, men tre måneder senere leste jeg i avisen at banken, kommunen og fylkeskommunen hadde startet via en nyansatt konsult akkurat det samme som jeg hadde skissert. Et år senere skrinlades prosjektet – de fikk ikke økonomien å fungere!
Hadde de enda spurt meg…. hehe :)
Aldri mer!!!! Skal jeg gjøre noe, skal jeg først ha cash på bordet – egne!!!!
Jeg leverte i 197? er forslag i forslagskassa der jeg jobbet. Etter et par måneder sluttet jeg, og noe etter fikk jeg beskjed om at det ikke kunne premieres fordi jeg hadde sluttet. “Patentet” produseres fortsatt.
Så var det et eller annet offentil “hjelpekontor” for oppfinnere, noen år senere, har glemt navnet. Etter å ha lest om mange som “koblet seg inn på” telefonlinjene til folk (dette var før ADSL og trådløst), og ringte sextelefoner for store penger.
Jeg sendte inn en “patentsøknad” på en boks, som kuttet forbindelsen dersom “noe” ble tilkoblet før boksen. “Staten” sendte det til Telenor, som ikke så noe behov for tapte inntekter.
- og jeg hadde en idé om smør på tube, soft altså ;) fikk aldri noe svar. Da jeg jobbet med smykke-design var det enklere, men dyrt, jeg lagde logoen dere ser,E’en og patentbeskyttet den i Norge. Ellers ville det blitt kjempedyrt!
I London har de en messe for hobby oppfinnere hvert år om høsten. De får utdelt et bord og lys. Resten må de skaffe selv. Der kan en gå rundt å studere produktene. Det er spennende og morsomt. En Engelsk venn fikk patent på et vannings-system for uttørkete områder. Meget fiffig. Kanskje en god idé her også? Messe altså?
Problemet er jo at ein ide må vere ny – altså ikkje finnes ifrå eller omtalt i off rom. Då er det vanskelg å fortelle nokon fullstendig ukjente om ideen – og tru at dei (ein produsent) er ærlege nok til å komme tilbake til deg for å kjøpe/forhandle om ideen. Snakka med Gjensidige på 80talet om ein ide. Svaret eg fekk etter å ha lagt fram ideen – var: Kvifor skal vi kjøpe med deg – når vi kan gjere dette sjølv ??
Innovasjon Norge er ein vits :-( … for oss små.